- Project Runeberg -  Karen og Nils /
10

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

(odelsjente), men han var itj frakar (gildere) den æg tok, og vi fikk
det godt her. Det vart ikke brått så gildt mangen stess, hvor gutten
og vejkjen kom med my penger og mange flyttelass og et par mjølke-
kyr. Det er ingen stess, det går så rart til som i verden, tænkte
Karen og badt igjen, nu langsomt.

Karen var før glad i bestemoren, men nu vart hun riktig varm av
takknemmelighet imot henne, da bestemoren kviskjede til henne:
Gjer ette ditt hjarte, sa hun.

Det er godt å ha dæg på min side. Du må lægje inn et godt ord for
mæg, når det knip. Og knip gjer det ved vonoms før.

Tænkje du å skynde svært på?

Ja æg æ bestemt på det ja. Æg vilitj gang å seigpinas. Æg æ itj
laga te det.

Jaja. Du har noko av mitt blo du, skjønna æg. Æg bli gla no, når
ægminnes den store strien æg stod i på din alder.

Va det mykje vondt, bestemor?

Aja, ånei, det var både vondt og godt. Tes mer de stod oss imot,
dess mer holdt me tå en-ann, og da går det da, Karen. Æg skuld
vel itj sætt dæg op mot forældran dine, men æg gjær det lell, for
æg gjær rett.

Änna var færdig og Nils reist.

Karen længtet sårt og varmt på Nils — med en frisk kvinnes første
og eneste kjærlighet. Hun besluttet da å skrive til Nils. Hun skrev:

Kjære, kjære Nils.

Jeg længes så efter dig, at jeg er syk av kjærlighets længsel. Vi
må snart være sammen for bestandig, meget snart, Nils. Når jeg
hver morgen ser solen rinde over Rekstadåsen høgrød og gledestrå-
lende, ønsker jeg at den skal bære dig høgrød av elskov over bygden
og slippe dig ned på Nordland. Morgen solen derborte hos dokker
gjør mig daglig full av varm, høgrød elskov. Å, giv vi alt var sammen
jeg og du, du og jeg. Du trøsta mig med at du vilde komme igjen
næste slåtån. Men det er evighet til den. Det er da ikke slåtån om
vinteren. Å den lange vinteren uten dig klarer jeg aldri i livet.

Kom nu søndag, Nils, og gjør det greit med forældrene mine.
Jeg veit de blir sinte. Men så sinte kan de ikke bli at de dør av det,
og ikke jeg av det heller. Jeg har fortalt alt til bestemor, og beste-
mor er bestemt på vårt parti. Tænk, Nils, hun har stått samme
kampen, de seiret og fikk det godt på Nordland. Bestefar var fra en
plass i Asen. Bestemor har lovd å komme inn, såsnart du er her. Hun
vil sitte som spikret fast og høre på heile seremonien, og går det hardt
til, vil hun føre min sak — som en prekkerater, siger hun. Bestemor
er et jern, når hun blir varm, skal du vite. Og så ber jeg Gud komme
inn og høre på — og hjælpe, når det knip. Han har hjulpet mange når
det gjaldt liv og lykke. Du veit vi er læsare på Nordland, og det må du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free