- Project Runeberg -  Matstell paa Landsbygdi /
12

(1907) [MARC] Author: Hulda Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

- 12 ’-

Flatbraude vaart er visst svært gamalt. I
sogo les me, at dei gamle germanfolki hadde brauti
som var „hardt og baka i tunne kakur" (leivar);
det var visst og usyrt, og hev vel um lag vori
som vaart flatbraud. At det hev haldi seg paa
lande hjaa oss er ei stor lukke. Er det av
sammali godt mjøl og godt steikt, so er det heiltupp
inynstermat. Men likso nærande og helsugt som
rett llatbraud er, likso ugagnlegt og uhuglegt er det
papir-tunne bleike „æskeflatbrød" (av fabrikmjøl)
som er komi paa moten i byane; for naar ein sigtar
mjøle, so fylgjer noko av det beste med klide og
kjem burt; sam-mali eller samsigta mjøl er daa det
einaste som duger til llatbraud.

At mange bygdir no brukar kakebrød (laakt
helst) i staden for llatbraud, er eit av dei største og
syrgjelegaste atterstig i landsens matstell. Flatbraud
er ikkje herre god mat; det er heiltupp lækjedom:
det held tennane reine og i god stand. Og gode
tennar er betre enn alle magadropar. God tyggjing
er den beste meltings-raad; og all mat vert godt
toggin, som vert etin med flatbraud attaat; difor
visste og folk fyrr so lite av „vondt i magen".
Dessutan er llatbraud billegare og meir kostigt
(næringsrikt) enn noko anna braud. Og det held
seg betre, og vert soleis den beste nistemat som
tenkjast kann paa fjell som paa sjø. Er det baka
av godt sam-mali mjøl (havre eller bygg), og gjerne
tilsett med noko potet, og „sett" t. d. i mysu eller
saup („kjernemelk"), so er det basen for alle dei
braudslag og brødslag som finst i verdi.

Kakebrøde er ofte dauv-vori og tungt; det er
ikkje kvarmanns sak aa baka godt kakebrød.
Heimemjøle, som er so mykje betre enn kaupemjøl
til braud, vil ofte gjera seg mindre godt i
kakebrøde; det feil tyngre. Og saman med kaffien og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 16:32:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/matstell/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free