Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Dietrichson: Beretning om N 24 - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
forbi Danskeøen og Amsterdamøen var det sikkerlig
med gjensidige ønsker om at lykken måtte stå oss
bi, så vi ikke et øieblikk mistet hverandre av syne.
Dette ønske understrekedes av de tette skyer og
tåkedannelsen som meget snart møtte oss, og som
tvang oss til å stige op til ca. 1 000 meters høide,
hvor vi hadde strålende blå himmel og solskin,
mens tåken lå under oss som et hav av ull, og strakte
sig nordover så langt øiet rakk.
Avtalen var, at flyvningen til nordkysten skulde
betraktes som en prøveflyvning, således at begge
maskiner skulde returnere til Kings Bay, hvis ikke
alt var i orden, mens man i motsatt fall skulde fort?
sette. Det var med en følelse av lettelse jeg så N25
fortsette sin kurs nordover, og at således alt var vel
der ombord. Men ikke lenge efter så jeg på kjøle?
vannstermometret til vår aktre motor som er mon?
tert på førerens instrumentbrett, at vanntempera?
turen steg foruroligende. Den bestandig praktiske
Omdal hadde vært så forsynlig å legge en ringelet
ning fra min plass akterover til bensintankrummet
og motorgondolen, og ikke før hadde jeg trykket på
knappen, før Omdal var ved siden av mig. Jeg pekte
på termometret som stadig steg, og Omdal forsvant
igjen akterover som en rakett. Han er et fenomen
til å snu sig frem gjennem maskinen, hvor plassen
med et mildt uttrykk er innskrenket. Jeg skottet
akterover, og så at persiennene for kjøleren ikke var
helt åpne, men selv efter at de var åpnet på vid gap
steg temperaturen. Viseren passerte 100 °, og jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
