- Project Runeberg -  Gutter /
89

(1896) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

medgi ve, at det muligens var et og andet sandt i klagerne
over den blinde rektor, men det staar ganske ubestemt for os,

— spektakler blev det gjort paa alle skoler i den tid. Hvad
der er uudsletteligt i vort minde, det er, at han alligevel
gjorde mer nytte end ti seende.

Vi husker mest, for en mageløs lærer han var, vi husker
hans dristige fortrolighed, hans usvigelige humør; han
gjemte ingen ting væk for os, han sparte sig ikke.

I den tid var det ingen skoleklokke, som ringte, naar
timen var slut. Fra klokkeklassen sendtes en stafet ud
for at melde, at «klokken mangled 5 minuter». Det
kaldtes at varsle, og det var et «varsel», som oftest hilstes
med glæde. Men aldrig i rektorens timer; naar gutten
fra klokkeklassen aabned døren, trued vi til ham med
knyttede næver og satte munden til et bys.

Rektoren havde ikke noget udnavn; intet hadefuldt ord
har jeg hørt om ham, men hædersnavn søgte vi til ham i
hele verdenshistorien uden at kunne finde det. Alle
Troja-nerkrigens helter gjennemgik vi; men han var ikke skjøn
som Akilles, ikke statelig som Agamemnon, ikke slu som
Odyssevs; det eneste, vi kunde tænke os, var den vise
Nestor fra Pylos; — men det klang ikke.

Vi syntes ogsaa, at baade næsen og andre bedre ting
minded om Sokrates; — men det var heller ikke noget
«kjækt» navn til dagligdags.

Saa blev vi staaende ved det, som han havde baaret i
de sidste tyve aar, og det var nok ikke saa galt endda.
Han kaldtes mellem gutterne aldrig andet end «Manden»

— eller «Manen», som det heder paa bergensk, — og en
mand var han,—det er kanske det største, han har efterladt os.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 21:16:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nrgutter/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free