- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
30

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



30 I drager, ballonger og fly

henne om, at det var like så ufarlig å reise med gamle
loslitte «Norge», som å være koffertløper på Voksen:
kollen.

Efterat de sedvanlige forberedelser var gjort på
Bislet, hvorunder turens deltagere går omkring med
helteminer og prøver å se nyttige ut, beundret av Bislets
yngste sportsungdom, kom Robert med den tradisjo:
nelle mat: og flaskekurv fra Ditlef og med barografen.
Robert er heldigvis ikke mere videnskapsmann enn at
han aldri glemmer kurven for instrumentene.

Vi går altså op og driver til å begynne med nedover
fjorden i herlig sol og søndagsvær til klokkeklemt fra
byen. Blir over Slemmestad drevet sydøstover, kom:
mer inn i tåke og får frem smørbrødene og portvinen.

Gjennem et hull i tåken får vi se noen barakker, som
jeg som krigsmann bestemmer mig for å kalle Heistad:
moen. Men vi ser samtidig, at vi har en respektabel
fart, og Robert begynner et lengere foredrag for Car:
sten, som er på sin første tur i luften, om at vi kan
rase avsted med en 25 meters vind, skjønt vi intet mer:
ker til den i gondolen og intet fast punkt har å henføre
oss til i tåken. Under Roberts foredrag benytter jeg
anledningen *il å huke det siste kaviarsmørbrødet, men
fikk dessverre ingen glede av det. Vi ser plutselig
knapt 200 meter borte toppen av et snefjell komme mot
oss i sterk fart, omtrent som når en sitter koselig på
kino og ser billeder, tatt fra ekspressen, komme mot en.
Men vi forstod alle tre, at dette ikke var koselig og
bøier oss ned efter sandsekker for om mulig å kunne
gå klar av toppen; men det var for sent.

På mindre enn ti sekunder var vi i fjellet. Selv stod
jeg til den side i fjellet som fikk støtet, fattet i kurve
kanten og trodde jeg skulde øreie å holde mig innen:
bords. I næste sekund gjorde jeg stivt ut av kurven
og havnet på ryggen i dyp bløt sne ca. 30 meter fra


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free