- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
31

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



To mann faller ut av ballongen på Skrimfjell 31

créten av fjellet. Ser ballongen ta fjellet annen gang
litt ovenfor, hvor jeg ligger, og temmelig nær toppen,
og ser en mann slippe sig ned fra riggen; han var klø:
vet op i kollisjonsøieblikket. Han faller fra 6—8 meter
høide.

Jeg syntes jeg kjente luggen på Robert, som således
steg av efter mig og tror nu at Carsten er alene igjen
i gondolen.

Jeg frøs ved tanken på, hvad han vel kunne finne på
i kurven, eftersom han nærmet sig atmosfærens ytterz
grense, og jeg skrek der jeg lå:

Ikke trekk i den røde snora!

Carsten var jo på sin første tur, og der hadde vært
så meget annet å gjøre ombord, at det ikke var blitt
tid til å forklare ham forskjellen på linene til ventil og
rivestykke eller å innprente ham, at hvis han i noen
nevneverdig høide trekker i den røde snor og derved
tømmer ballongen på 30 sekunder, neppe kommer til
å kunne foreta flere ballongturer i dette liv.

Dette mit rop hørte for øvrig Robert, som var
tilbake i kurven, og han fikk derved vite, før han drog
videre, at ialfall jeg ikke var slått i stykker.

Det var Carsten som hadde fulgt mit eksempel og
steget av.

Ja — der lå vi altså og «Norge» för som et projektil
til værs; det er jo ikke hver dag den mister 150 kilo
ballast så plutselig; og det var en fornøielse å se hvor:
ledes gamle «Norge» drog av gårde. Den minnedes vel
dengang den durket til Lineburgerheden og vilde for:
søke noe lignende nu.

Efter at jeg hadde konstatert at jeg var hel, gikk jeg
opover til Carsten, som hadde reist sig og funnet sig
like ubeskadiget som jeg, og vi satte oss ned og lo så
tårene trillet; det var så usigelig komisk plutselig å
sitte på toppen av et fjell i det søndenfjellske Norge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free