Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennem fagre skylandskaper 37
tyske fører mønstret bedrøvet de sekker, han hadde
igjen.
En ting hadde yvi imidlertid opnådd: Vi hadde i skyn*
dingen fått sett på kompasset og fastslått, at vi gikk
den riktige vei. Stedet selv lot sig ikke bestemme og
vi trodde, vi var langt kortere enn det senere viste sig.
Hadde der hendt «Leipzig» det samme, som det hendte
«Danmark», var den antagelig, efter det vi nu vet, kom:
met målet nærmere enn noen av de andre.
Vi steg imidlertid høiere for å undgå nye tretopper
og glemte å spise for bare stirren. Hver liten flekk i
tåken antok øieblikkelig karakteren av et fryktelig fjell.
Der var snart gått to timer siden starten og efter den
oprinnelige vindstyrke skulde vi ikke ha lenge igjen til
målet. Vi hadde ikke hørt en lyd nedenfra på lenge og
sluttet derav at vi fremdeles måtte være over Hade:
lands skogtrakter — og altså noget for langt vest. Det
var sannsynlig at vinden var noe mere vestlig i de
høiere luftlag, og vi besluttet derfor å stige. Ballast
blev kastet og vi steg raskt, så gasslukten stod oss i
nesen.
Ved omkring 1000 meter sluttet skylaget; solen viste
sig først som en liten blek skive og ved 1100 meter
hadde vi strålende klar himmel. Varmen slikket oss i
ansiktet, vi så utover og følte alle sammen det, som er
luftsportens virkelige patos. Under oss veltet et ukjent
land av skyer og banker. Det strakte sig i sletter og
hevet sig i topper, det hadde mørke dale og solbeskinte
fjell, og det veltet bortover fra hvitt til mørkeblått.
Hvor tåken er vakker, når man ser den fra den riktige
side! Vi glemte Eidsvollsbygningen og dunkene i
fjellet og følte oss, som om vi var høit hevet over all jor:z
disk strid og sorg.
Men der var ikke noe å gjøre ved det; vi måtte alliz
kevel ned til jorden igjen. Klokken nærmet sig det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
