Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 I drager, ballonger og fly
tidspunkt, da vi skulde dale akkurat midt imellem de
to historiske fløier på Eidsvoll. De sakkyndige med:
delte, at formene i skydekket pleier å avspeile terren»
get, og i vest hadde vi en senkning som vi antok var
nordbanens dalstrøk. Altså ned på gårdsplassen på
Eidsvoll.
Først hadde vi riktignok et stykke vei å gå gjennem
tåken, men tyngdekraften gjorde veien kort. Vi så in:
genting, men vi nærmet oss jorden og skjønte plutselig
at vi var rett over en jernbanestasjon. Et lokomotiv
stod stille og pustet. Vi slo op i reiseruten på Eidsvoll,
men der var merkelig nok ikke noe tog. Der var kun
to stasjoner i hele det østlige Norge, som hadde et
tog på stasjonen i dette historiske øieblikk: Lillestrøm
eller Elverum. Vi så på hverandre og var i tvil om,
hvilken vi skulde velge. Endelig skimtet vi hus og tre:
topper like under oss og för henover forbausede folk.
«Hvor er vi?»
«I Elverum» — lød det enstemmig nedenfor. Eids:
vollsbygningens tun forsvant i tåken! Og videre seilte
vi med en fart, som fortalte, at der nok var blitt mere
enn en seks meters vind å regne med. Der var ingen
tid å spille til nedstigningen, men ballongen tok atter
veien innover skogen og det gjaldt å vente til næste
åpning. For hvert minutt gikk vi omtrent halvannen
kilometer innover ødemarken, og vi hadde fremdeles
målet så kjært, at vi nødig vilde vente til Trysil. Foran
oss skimtet vi plutselig en myr, slepetauet gikk, et
øieblikk efter splittet føreren ballongen og i næste sekund
blev vi kastet i bakken og trukket avsted, så snespru:
ten stod. Mellem sandsekker, instrumenter og vinter:
frakker fant vi endelig hverandre igjen og krabbet ut
av en uformelig klynge. Foran oss, over et par små
furuer, lå den stolte «Leipzig» slunken og slapp.
Vi hadde hørt minering like før vi landet, og gav oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
