- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
59

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



Flyveren Jul Hansen 59

flyet var knekket, måneders slitsomt arbeide spolert i
et kort øieblikk. Nye måneders slit før han igjen
kunde komme til værs. Men han var urokkelig.

Jeg kommer nok igjen, sa han, da han atter drog
tilbake til byen med sitt havarerte fly.

Jul Hansen er nu død. Han var en særdeles
sympatisk mann. Han hadde toen i sig til å bli en
glimrende flyver, men under hele sin flyvetid var han for:
fulgt av en ublid skjebne. Den stemningsbølge som
skaffet ham et fly, der aldri kunde bli anvendelig under
våre vanskelige terrengforhold, blev skjebnesvanger
for ham som flyver.



Lenge før Bleriots flukt over Kanalen i 1909 var
Roald Amundsen sterkt interessert for flyvning og
flyvemaskiner. Han var meget tidlig på det rene med den
store betydning fly kunde få i polarforskningens
tjeneste. Da han i årene 1908—10 holdt på med forberedel:
sene til sin nordpolsekspedisjon med «Fram», kom han
stadig tilbake til spørsmålet om flyvemaskiner.

En søndag våren 1909 var kaptein Engelstad og jeg
hans gjester ute på Svartskog og vi diskuterte da
inngående dette spørsmål. Han demonstrerte med tallrike
fotografier fra sine polferder isforholdene i arktik og
antarktik.

Når vi er frosset inne i isen, saåa han, og driver med
den, vil der om sommeren hyppig være store isflak
omkring skibet, som med litt arbeide kan gjøre
tjeneste som start: og landingsplass. Hvilken nytte vilde vi
ikke da kunne ha av en flyvemaskin, hvormed vi kunde
foreta flyvninger på 50—100 kilometers lengde ut fra
skibet til alle kanter.

Dessverre var den tids fly ømfintlige og usikre og
aksjonsradien ikke over 30—40 kilometer.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free