Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[’——————————————————
Aeroplanskiene forbedres 87
sommeren. Vekslende føreforhold, såsom tynn eller
hård skare, dyp løs sne, kram sne, voldte ingen
vanskeligheter.
Det tok ikke lang tid å få forarbeidet ski til alle våre
fly, og siden har all vinterflyvning med landfly her i
landet foregått med ski. Vinterflyvning med ski er i
vårt land, hvor landingsplassene om sommeren er så
ä små og få, mens man om vinteren har fullt op av store
jevne sne- eller isdekte
flater, langt mindre
farefull enn sommerflyvning
med landfly. For 10—15
år siden da motorene
ikke var så sikre og
pålitelige som nu, Vvar
dette i ennu høiere grad Aeroplanski, type 1922
enn nu av betydning.
Det er ikke store forandringer skiene har undergått
siden de første jeg konstruerte for 15—16 år siden. Den
vesentligste er at erfaring lærte oss at
flatebelastningen i betydelig grad kunde økes. Istedenfor fire ski,
gikk jeg samtidig over til bare å anvende to litt bredere,
idet forsøk lærte oss, at vi uten fare kunde øke
flate
å
|
!
i
!
5
belastning fra 0.033 til 0.075—0.088 kg./em.”. Man op:
nådde derved også å kunne gjøre skikonstruksjonen
betydelig mere robust uten samtidig å øke den
samlede vekt.
Ennu er man dog ikke på langt nær nådd, hvad man
burde på dette område. Med det kjenskap man efter
krigen fikk til luftmotstand og bærende profiler, er det
hevet over enhver tvil, at man med letthet vil kunne
gjøre skiene til en betydningsfull bærende, styrende og
fartsregulerende konstruksjonsdel av selve flyet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
