- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
206

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





206 Våre polarflyveferder i nord og syd

rer, daværende oberst Umberto Nobile, Carrati, Ar: ;

duino, Cecioni og Alessandrini.

Starttiden skulde være hemmelig, men på et så lite
sted som Ny-Ålesund hvor menneskene er klint innpå
hverandre som der, nyttet det ikke å bevare en slik
verdensbegivenhet for sig selv. Og folkene kunde jo
ikke undgå å vekke opmerksomhet der de fartet om
- med sine reisesekker med alskens utstyr i på nakken.
Dagen tegnet fint. Tidlig på morgenen den 11. mai
hadde det blåst litt på morgensiden men efter hvert
stilnet det av. Fra klokken 8 og utover stilnet det så
vidt at man kunde tenke på å starte. Mennene som
skulde ut på langferden, som intet levende menneske
visste hvorledes vilde løpe av, hadde spist sitt siste mål:
tid på denne side av Polhavet og klokken 8.55 fikk vi
som holdt luftskibet nede i utallige taug ordren: La gål!
Og se der steg vårt første luftskib elegant og flott til
værs med sin seksten manns besetning, seks og en
halv tonn bensin og ti og en halv tonn last og utstyr.
Så begynte motorenes energiske summen å
akkompagnere hurraropene fra bakken. Ut Kongsfjorden, Kap
- Mitra rundes, så nordover. Byrd følger på veien. Hans
filmer filmet forresten starten ulovlig fra luften. Klok:
ken 10.43 passerte «Norge»-folkene iskanten — litt
lenger øst enn de fløi året før. Ingen fugler, ingen dyr å
se. Medvinden øket farten en smule. Enkelte bjørne:
spor var å se, men ellers intet liv. Bare øde isørken
— alle vegne. I en avstand av 70—80 kilometer pas:
serte man landingsstedet fra året før på næsten 88
grader nord — intet spor var å se av «N 24» som
vel nu var skrudd ned i stumper og stykker.
Hen:imot 88graden viste den fele tåken sig. Luftskibet
måtte stige til 600 meter, så til 1000 meter for å komme
over.

«Norge» nærmet sig sterkt polen som på ny skulde


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free