Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Revolusjonen i Ukraine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
godseier var også en bedre forvalter av tysk jordbruk enn ti
uvitende bønder. De «gamle gode forhold» måtte bringes til
bake. Den gamle kultur under tysk presisjon og rubrikksy
stem skulde skape det virkelige selvstendige, nasjonale
Ukraine. Den tyske bærledelse i Ukraine tillot derfor at gods
eierne fikk holde en kongress i Kiev. Man skulde diskutere
s’in>e felles interesser. Og diskusjonen hadde ikke vart lenge,
før man fant ut at her trengtes «en sterk mann». Til alt hell
viste det sig straks at den sterke mann allerede var på plas
sen, iallfall var han ikke langt unda. Og til ennu større hell
viste det sig ennu mere at tyskerne var enig i denne gode idé.
Slik kom Skoropatsky til makten.
Den tyske imperialismes gamle program «det selvstendige
Ukraines økonomiske dnnlemmelse i sentralmaktene» var til
synelatende lykkelig gjennemført. Ved å alliere sig nied det
nasjonale borgerskap mot den nasjonale arbeiderklasse lyk
kedes det den tyske reaksjon å få fotfeste.
Og omtrent samtidig som dette skjer i Ukraine lykkedes
den samme politikk i Finnland. Tyske invasjonstropper i sam
arbeide med det finske borgerskap slår ned den finske arbei
derreisning.
Tysklands rolle som arbeiderklassens bøddel er fortløpen
de fra Bismarcks dage til vår tid.
Men kunde tyskerne gni sig i henderne var det ukrainske
folk ikke meget begeistret. Bønderne hadde vært med på re
volusjonen for å bli kvitt godseierne. For åfå nasjonal fri
het. Og for å få fred. De hadde fått godseierne tilbake igjen.
Og de hadde fått landet besatt av tropper som hadde vært
fiende gjennem tre års krig. ©e fikk føle hvad det vil si å
være koloni. Godseiernes utsugning hadde ikke vært til å hol
de ut tidligere. Og godseierne var ikke blitt mildere stemt ved
at de nu måtte dele rovet med tyskerne. Denne dobbelt un
dertrykkelse gjaldt ikke bare bønderne, men gjorde sig også
gjeldende i industrien. Både den fattige bondeklasse og indu
striarbeiderne opdaget at de nu var herlig snytt av alle de bor
gerlilge partier og bolsjevikene hadde ikke noe vanskelig for å
vinne gehør for sin agitasjon. Hverken godseierne eller "de
tyske offiserers forsikringer om at bolsjevikene var «interna
sjonalister som ikke anerkjente noen nasjonal selvstendighet»,
hadde lenger noen virkning.
r>r>
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
