- Project Runeberg -  Ukraine : på opdagerferd i den tredjestørste sovjetrepublikk : seks måneders reiser 1935 /
67

(1936) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Petro Pantsj forteller om en glasshytte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

67
Petro Pcmtsj fortelter om en
glosshytte.
Petro Pantsj er ukrainsk forfatter, han (har mørkt hår som
står rett op fra pannen og så faller litt bakover hodet, nesen
er av de smale og krumme med en liten ekstra pukkel på og
haken kraftig med et lite trykk fremover aller nederst. Han
var landmåler, deltok i krigen, februarrevolusjonen i Lenin
grad, oktoberrevolusjonen på den sydvestlige front med Gali
sien, blev mobilisert av Petljura, men fant sig bedre tilrette i
den røde armé, og da Ukraine var renset for fiendtlige hær
styrker og krigsbander, gikk han op i redaksjonen for «Nesa
mosjnik», som betyr «Den fattige bonde», og sa at ’han hadde
lyst til å skrive fortellinger. Nå ja, så iblev han forfatter.
Ja vel, men hvordan blev du forfatter?
Jeg har jo nettop fortalt det. Gikk op i redaksjonen og sa. .
— Riktig. Det har du nettop fortalt. Men det er ikke så lett
å bli forfatter. Hvorfor blev nettop du foretrukket i redaksjo
nell fremfor alle andre som også vilde bli forfatter?
— Hvilke «alle andre»? Bevares vel. De var bare glad til
i redaksjonen at noen vilde komme og hjelpe til. Man var ik
ke så kresne på det som kanskje i kapitalistiske land. I 1922,
like efter borgerkrigen og hungersnøden, i et land med en stor
analfabetbefolkning. Jeg hadde lyst til å skrive og så skrev
jeg, og det var bra å få originalmanuskript å sende på trykke
riet, seiv om det ikke var særlig førsteklasses til å begynne
med. Nei, å bli forfatter dengang var sannelig noe av det
letteste man ’kunde ta sig til. Da var det meget verre for dem
som skulde få industrien igang igjen. Der var det nok ikke
bare ågå inn ien fabrikkruin og si: Jeg har lyst til å arbeide
her.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:00:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ukraine/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free