Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Petro Pantsj forteller om en glasshytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
— Men var man ikke bare glad til at det kom arbeidere
— det var da faktisk (mangel på industriarbeidere
— I min fødeegn var det fra gammelt av et glassblåseri.
Jeg kjenner forholdene der meget godt og jeg skal heller for
tene om glassblåseriet, det kan gi folk forståelse av våre van
skeligheter med å bygge op industrien igjen efter borgerkri
gen.
Dette glassblåseriet var vel egentlig et helt glassverk og
det tilhørte et aksjeselskap. Da revolusjonen kom, dro direk
sjonen og ingeniører og hele ledelsen avgarde med alt hvad
reddes kunde. Penger og slikt var ikke det mest verdifulle,
men de tok med sig all sakkunnskap. Det spillet ikke noen rol
le dette med sakkunnskapen heller de første par årene mens
borgerkrigen raste, for glassverket .skiftet mellem de for
skjellige erohrere minst de tyve ganger. Men da det så ende
lig begynte å bli roligere og den rode hær kunde demobiliise
res, kom spørsmålet om hvem som hadde evner og kunnska-
per nok til å mestre teknikken i glassfabrikasjonen.
De gamle arbeidere var ikke lystne på å forsøke sig. De
var vant til å bh ledet, og svarte at nei det gikk ikke å sette
glassverket igang uten en sakkyndig leder. Og de unge had
de nok lyst, men de kjente enda mindre til hvordan man laget
glass enn de gamle. Og så lå glassverket der og blev mere og
mere forfallent. Den gang var det jo mangel på alt her i lan
det, så glassverket blev et slags pulterkammer hvor man gikk
og forsynte sig av det som kunde brukes. Når der ikke var
lær å opdrive til å såle støvlene med, så var maskinremmene
i fabrikken et utmerket surrogat
Det var selvfølgelig ikke bare i glassverket at det gikk
slik for sig, jeg iantar at 80 % av alle fabrikkbygninger i hele
Sovjet gjennemgikk samme skjebne. Der blev snakket om å
sette verket igang. Rett som det var sammenkalte noen av de
mest aktive i sovjettet arbeiderne til møte og man diskuterte
og diskuterte og besluttet og vedtok resolusjoner. Men der blev
ikke gjort noe annet praktisk enn å støpe op et slags monu
ment over de kamerater som var falt i borgerkrigen — et mo-
nument av glass .... nå ja, av flaskeskår, de gjorde det så
vaJkkert de kunde. Og et monument var det iallfall.
Jo, selvfølgelg var der med en gang efter borgerkrigen
begynt et systematisk gjenopbygningsarbeide i landet. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
