Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131
bh’ noe akflktaESg arbeide? Men det låstet slitet fra menne
skets skuldra over på maskinenes brede stålhjul. Om hosten
gikk han og var trassig og forsøkte å glede sig over sin magre
kornåker som var skapt ved hans henders verk, og vilde ikke
se til den siden hvor kollektivbrukets langt frodigere åkrar
stod
Konservatismen kan være heltemodig både tet år og to,
men i lengden blir idet ikke noe særlig heltemot over kampen
for å fortsette å være fattig.
Den herlige individuelle eiendømsretten, som skulde være
noe så aldeles aparta storartet efter hvad den siste pope og
den siste Makk hadde hvisket ham i øret, viste sig å være
bare retten til å være fattig, til å eie mindre brød enn de som
arbeidet kollektivt. Og så viste det sig til overmål i det her
rens år 1935, at hele agitasjonen om bolsjevikene som vilde
ta jorden fra bønderne, den var ikke sann. I alle blader stod
<en meddelelse fra regjeringen om at alle kollektivene skulde
ha et stort og høitidelig dokument hvor det stod skrevet at
jorden blev gitt kollektivet til bruk i evig tid. Ethvert salg
elder bortforpaktning av jorden var ulovlig. Ingen makt i
verden, hverken Staten eller kommunen eller noen organisa
sjon kunde ta rettigheten til å .bruke jorden fra koliektiv
istene. Et stort fint dokument i rødt skinnbind fastslo dette,
og det var undertegnet både av Kalenin og Stalin, og for
Ukraines vedkommende også av Petrovski, så det var rik
tig nok.
Eten gamle russiske bonde var nok umåtelig uvitende,
men en gammel jordbruker er aldri virkelig dum. Og hvem
vis vel si at det var uvitenhet fra hans side som gjorde at
han såtte sig til å filosofere over forskjellen i begrepene pri
vat eiendomsrett og evig jordbruksrett. (Reelt sett fantes der
ingen privat eiendomsrett til jord i Sovjetunionen, idet jorden
var nasjonalisert ved et dekret like efter revolusjonen i 1917,
men overfor de små jordbrukere hadde dette ingen bruksmes
sig ibetydning. Derimot sikret det ham besittelsen av jorden).
Og i sin uvitenhet kom han til det resultat at den private ei
endomsrett var en rettighet til å pantsette jorden til andre,
som så fikk rett til åta jorden fra ham. Den private eien
domsrett til jord bestod i virkeFigheten ikke i annet eim ret
ten til å gå fra jorden eller la sig drive vekk fra den. Og for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
