Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
157
3 kilo grønnsaker.
Man behøver ikke ta imot alt dette i disse bestemte va
rer. Det er full anledning til å bytte med forskjellige andre
tøng. Man kan Skaffe sig for eksempel honning, mere frukt
eller hvad der måtte være mere bruk for i huisholdningen.
Med den rikelige avling som den rasjonelle drift gir talar det
mere produkter på hver enn man kan forbruke seiv. Lra oss
tenke oss en familje på fire personer hvorav to arbeider helt
og Ito halvt på kollektivet. Gjennemsnittsarbeiidét utgjor 1,5
arbeddsenhet pr. dag og denne familjen vil tilsammen få 1350
arbeddsenheter som igjen vil utgjøre 4 050 kilo korn og 10 800
fcillo poteter o.s.v. De vil ikke være istand til å spise det op.
Kollektivbøndeme tar da heller ikke ut mere produkter enn
de trenger. De øvrige blir solgt av kollektivet til dagspris
slik at kontantbetalingen pr. arbeidsenhet i realiteten blir be
traktelig høiere enn på Msten over arbeidsenhetens lønn.
Kollektivbrukene pleier å stå i forbinnelse med en stor fa
brikk og leverer sine landmannsprodukter direkte til fabrikk
kjøkkenet og arbeiderne. Noe selges i de nyinnrettede «kol
khåsmarkeder». Eler man bytter med andre kollektiver og be
taler sitt nye rasekveg med korn. Vi kan gjerne benytte alle
disse mater å handle på og enda må vi ikke glemme hvad de
kan levere gjennem kooperasjonen.
Men hvad betaler koUektivistene i skatt?
Det er kollektivet som betailer skatten. Da vi fordelte
årets inntekter avsatte vi store beløp til formål som ellers må
dekkes gjennem ibeskatnålng, skoler sosialforsikring o.s.v. Vi
kan kanskje sammeniligne disse avsetningene med en slags
kommuneskatt forda et tilstrekkelig stort kollektiv faktisk
blar som en egen kommune. Men der betales også statsskatt.
Av dette kollektivbruks nettoinntekt på 800 tusen rubler be
tales der i 1935 syv tusen rubler i skatt til staten. Skattøre
ligger altså under 1 prosent. Seiv den lykkeligste kommune
i Norge har litt høiere skatteprosent. Ikke sant?
Der er Amidlertid også en personlig Skatt på kollektivets
medlemmer, som vå er nødt til å nevne fordi den fører oss til
en meget viktig side av kollektivets organisasjonsformi Hver
1 kilo fruikt.
5 (Mo kreaturfor.
1,27 ruibel i kontanter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
