Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kollektivbruket Sigd og hammer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
kollektivast eller koUektdvfamilje har rett til å ha tre femte
dels hektar jord til personlig bruk. Der kan ’han dyrke hvad
han vil, uavhengig av kollektivets planer. Av ’husdyr kan han
ha inntil to kuer, en gris og fjærkra så meget han vil. Derimot
kan han ikke ha egen hast. Disse ’bestemmelser skal lette
bøndernes overgang til det industrialiserte jordbruk.
Der ’ligger niegen og god opdragelse i arbeidet med sin
egen Me haveflekk. All erfaring viser at den koHlektivist
som steller pent med sitt eget lille husholdningsbruk også blr
en god jordbruker i det kollektive arbeide. Målet er at hver
kollektivfamilje skal ha i det minste sin egen ku, og kollek
tivstyret hjelper de enkelte kolléktivister til å anskaffe sig
gode dyr.
Mange av kollektivdstene var før revolusjonen
bønder» som ikke eide jord eiller hadde så lite jord at de al
dri har hatt råd til å ha ku. De får nu den fø-else av velvære
og økonomisk trygghet som de har drømt om.
På denne måten er den almindelige kvegbestand i Sovjet
unionen øket betraktelig.
Og nu kommer vii altså tilbake til skatten: Hvis en kol
lektivist avler så meget på denne Sin egen. jord-lapp, at han
selger av det må han betaie skatt av dette salg. Det er ikke
meget, 8 rubeflj av 100. I praksis spiller denne skatten sjelden
noen rolle for andre kolléktivister enn de som har slått sig
på griseavl og som selger smågriser.
Enkelte tvilere har ment at denne lille jordflekken og de
par husdyrene betyr å opgi kommunistiske prinsilpper og å
vende tilbake til det private jordbruk. Men vi kan trykt si at
noen slik fare er utelukket. Veien, ja den minste lille sti til
kapitalismen er stengt gjennem forbudet mot å ha egen hest.
Man har under sosialismen ikke lov til å ha privat eiendoms
rett til hestekrefter, til produktivkrafter — og derved få mu
lighet til å drive utbytning. Og ennu har ingen i denne verden
blitt kapitalist av å stelle med en liten haveflekk og et par
husdyr. Og de som liker å ha dette lille privatbruk å stelle
med ved Siden av sitt faste trygge gode arbeide i kollektivet,
må da få lov til det. Sosialismen skal frem for alt ikke forby
de naturlige gleder i tilværelsen.
Det er bare en liten ting til i den forbindelse. Jeg har
lagt merke til at de mennesker som uttrykker størst engsteftse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
