Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
elektrisitetsverk. Og når amerikanerne nu forbereder sig på
å erobre tilbake plassen som nummer en på de store eléktrisi
tetverkers område, da smiler sovjetarbeiideren. Bare vent,
såer han, før amerikanerne har fått alle turbinene igang for
å skape 1 million hestekrefter av sin Hooverdemning, begyn
ner turbinene å surre borte i Volgastroi med en halv gang til
så mange hestekrefter. Og seiv om amerikanerne henger i
for å slå denne rekord også, vil de ikke kunne ’klare å gå forbi
Angarastrois to utbygninger, den ene på 2 millioner, den an
nen på 2,5 millioner kilowatt.
Elektrisitet er politisk barnelærdom i Sovjetunionen, der
for spiller dette første store verket en ganske annen rolle i
sovjetbefolkningens bevissthet enn et elektrisitetsverk hvor
sømhelst ellers i verden vil spille for det almene folk.
Den annen del av dette anlegget, slusene som gjør Dnjepr
seilfcar for transportskibene kan vi fare ganske lett igjennem.
De har ikke en viktig prinsipiell betydning sett i forhold til
elektrisiteten. Derimot er byen som vøkser op ved ’kraftverket
•den mest interessante del av hele Sovjets tekniske opbygning
i øieblikket fordi anvendelsen av elektrisiteten peker tydelig
inn i den sosialistiske fremtid og nok kan få noen hver av oss
til å sperre øinene op. La oss ile over demningen til den østre
elvebredd, til den nye byen Saporosje. Ikke den mest ferdige,
men den mest prinsipielt sosialistisk grunnlagte byen.
Saporosje heter den. Husk det!
Engang, for noen hundre år siden var Saporosje en lands
hy for de verste av alle kosakkene, de som drev landevedsrø
veri uten noensomhelst ærbødighet overfor den hjemlige fyr
ste, de plyndret hvor de kunne ’komme til, ikke bare «fien
dens» folk eller barbarene, men også de av den hjemlig’3’ be
folkning som hadde så meget at det kunne lønne sig å slå dem
ihjel for åta deres liggendefæ. En slik .konkurranse kunde
fyrsten ikke finne sig i, han hadde jo sin egen lovlige røver
næring å ta vare på. Så måtte han fordrive disse kosakkene
langt ut i ødemarken, hvilket den gang vilde si til Saporosje.
Men sivilisasjonen skred langsomt frem og la tilslutt også
Saporosje under sig. Pas dig nu for å misforstå ordet sivili
sasjon, det betyr bare at Saporosjekosakkene tilslutt gikk
med på bare å plyndre og røve til inntekt for fyrsten. Og
tørken ... Hvad skulde biskoppene ellers leve av? Men dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
