Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marxistisk landskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
er selvfølgeMg bare forhistorie for lenge, lenge siden. Under
den . senere tsarbid var Saporosje en jevn liten ny på landet
hvor man levet av å frakte varer opover Dnjeprstrykene. Og
man stjal ikke mer av lasset enn nødvendig til å bestiikke em
bedsmemnene. Så blev det slutt også med denne trafikken og
nu er Sapørøsje en gammel by som tskal forsvinne for å gjen
opstå i en ny og uanet skikkelse. Saporosje blir på enhver
tenkelig måte en ny by. Kanskje blir der en eller to hus stå
ende igjen som museum, søm et minne, et avskrekkende ek
sempel på den gamle tid. Men i 1940 skal den nye byen Sa
porosje være ferdig og ha plass til sine seks hundre tusen inn
byggere. Og det er ikke tvil om at byen vil kunne rumine
disse menneskene, for den skal dekke et areal på 18 kvadrat
mil. Det vil si, at i gjennomsnitt vil hver enkelt innbygger få
ti ganger så stor plass som en innbygger i Oslo. Prinsippet
for anlegget av de nye sosialistiske byene er da også at man
ikke skal se byen for bare trær. Vi kan se det på gatebredden
i det nye Saporosje som allerede begynner å bli ferdig. Det
er femdobbelte gater hvis vi regner med gatebredden i vår
mest moderne regulering, rådhusstrøket i Oslo. En sentrums
gate ser slik ut: Forhave, gate, parkbelte, trikkegate, park
belte, gate, forhave. Man har eksperimentert med å bruke
frukttrær til alleer i gatene. For et par tre år siden var man
svært begeistret for dette, men nu er det mange tvilere som
hevder at gatene tskal anlegges ut fra hygieniske og skjønn
hetshensyn. Frukttrær i gatene kommer ikke til å spille noen
somhelst rolle for folkenæringen fordi landbruket er istand til
å tilfredsstille elfterspørsel efter frukt av en ganske annen
kvalitet enn det er mulig å dyrke gjennem beplantning i ga
tene.
Men alt dette er i og for sig ikke noe nytt, vi treffer de
samme problemer overalt i Sovjetunionen. Det er først når vi
kommer til de nye industrigigantene her i Saporosje at vi
møter utviklingslinjer som vi trødde ennu hørte fremtidsfan
tasien til. Så vesentlige er de skritt man tar inn i sosialismen.
La oss ta en tur inn i disse arbeidspalassene og begynne
med den nye aluminiumsfabrikken.
Gjennem en nyplantet park kommer vd frem ti en vakker
funkisbygning i rød murstein. Den ligner mere admistra
sjonsbygningen på Ullevål sykehus enn inngangen til en fa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
