- Project Runeberg -  Vor gamle bondekultur /
159

(1923) [MARC] Author: Kristofer Visted
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Frieri og bryllup

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Frieri og bryllkp 159

En gut kunde ofte i aarevis besøke en pike, uten at noget blev avgjort
mellem dem, og først naar der var utsigt til levebrød og giftermaal, kunde
han tænke paa frieri. At gaa forlovet i længere tid var ukjendt, og selv om
de hadde gjort det av sig imellem, vilde de dog ikke vedgaa det for andre:

Men sedan tor ’en ’kje paa ”a glose,
nær som dei møtast i dagen ljose;

nær der er fleire som paa dei glo,

daa maa dei ’kje kjennast atte desse tvo.

De maatte ogsaa undgaa alt som kunde vække mistanke om at de var
forlovet; han maatte derfor ikke besøke hende saa ofte at folk fandt det
paafaldende:

Snillan min gut, eg vil deg "kje vanda,
men soso titt maa du ikkje ganga;
trivikudagen lyt eg deg sjaa,

tidare undrast vel folket paa.

Frieriet til jenten kunde, som i Sætesdalen, foregaa saaledes, at han
under det natlige besøk kaldte hende utenfor og likefrem bad om hendes
svar. Men som oftest foregik det under egne, av bygdeskikken fastsatte
former. Det var almindelig at piken skjænket de foretrukne gutter en dram
under lørdagsbesøket; og det var ogsaa jevngodt med ja, naar han efter
at ha baaret sit erinde frem, fik en saadan:

Aa loftet guten med jenta strikar,

og dit ’n drasser ’a, hos ho likar,

so fær ’n bera sit erend fram,

er ho blid, so skjenker ho ’n ein dram.

I Søndfjord var det almindelig skik at frieren passet jenten op naar
hun var paa vei til kirke, og søkte da at ta salmeboken fra hende; gav hun
godvillig slip paa den, var det samtykkende, men trak hun den motvillig
tilbake, var det avslag. En mere vidtløftig fremgangsmaate skildres fra
Telemarken saaledes:

» Tre uker og en maaned er den korteste tid mellem hver gang frieren
maa besøke sin elskede. Efter et halv aars forløp kommer han med sine
foræringer, som efter formuen bestaar av sølv-søljer, maljer med lænke,
skautelerret og tørklær. Saalænge dette hviler i pikens gjemme, er det tegn
paa at han vil egte hende, og han har da ret til at besøke hende. Ft halvt
aar derefter maa piken selv personlig bære gavene absolut tilbake. Det maa
være paa en søndag, da hun ifølge med en pike leverer ham dem og straks

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 13:58:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vorgamle/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free