Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Darwinismens tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
119
For den unge Kant, som stod paa et uhyre høit
underlag, saa at sige med det ene ben paa Newtons og
med det andet ben paa Leibniz’s (og Wolffs) skuldre,
— for Kant hang naturens nærsagt uvorne ødselhet og
frugtbarhet sammen med verdensrummets og guddommens
uendelighet. Skaperverket bestod i at utfylde det grænse-
Jøse rum med stadig nye former i altid videre kredse,
— det kunstnerisk utformedes eller formfuldes evige seier-
rike grænsekamp med det formløse kaos.
Men mellem den unge Kant og Darwins hovedverk
ligger hundrede aar, og i mellemtiden var netop fore-
stillingen om naturens frugtbarhet (den som Kant beun-
dret mest av alt) blit gjenstand for en pessimistisk op-
fatning, gjennem Malthus. Denne sidstnævnte gik for
en stor del ut fra den engelske arbeidsklasses lidelser
under den store industrielle revolution* og de store, nye
krige. Ifølge Malthus berodde den fattigste arbeidsklasses
elendighet ikke paa daarlige menneskelige institutioner,
men paa en ubønhørlig naturlov, nemlig at folkemængden
har en tendens til at vokse overordentlig meget hurtigere
end næringsmidlerne. Derfor var det efter Malthus en
utopi at drømme om en kommunistisk guldalder.
Men Malthus stod ingenlunde alene med sin reaktion
mot en foregaaende tids altfor sangvinske drømme om en
gjenerobring av det tapte jordiske paradis. ,De store
følelsers tidsalder* hadde ofte set altfor optimistisk, eller
altfor udelukkende lyst, paa naturen. Hos Rousseau i
Frankrike og endnu hos den unge Victor Hugo, likesom
hos Wordsworth og Shelley i England eller Henrik
Wergeland hos os, var naturen likefrem idyllisk, en
gjenfunden Edens have, skyldfri og ren som i tidernes
morgen.
Men i løpet av den første halvdel av det nittende
aarhundrede foregik der litt efter litt et omslag i stem-
ningen overfor naturen. Det var som om utsigten over
* Jfr. Arnold Toynbee, Lectures on the Industrial Revolution, new
Edition, 1908, s. 86.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
