Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Landsmålslitteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LANDSMALSLITTERATUREN 93
men Rytter er langt mere fengslende i sin lyrikk som senere skal nærmere
omtales. Også Lars Jaastad (f. 1871) har skrevet et par skuespill, men har
nådd lengere i sine troverdige vestlandsberetninger: «Husmann og Bonde»
(1911), «Lindre og Røysnes» (1912), «Tre Tun» (1922), «Utnesstova» (1933)
o. fl. — Halvor Flodens (f. 1885) første skuespill «Staalboraren» (1920)
var halvt et socialt drama, og det et meget dårlig, halvt en menneske-
skildring, et skuespill om en kvinne som kjempet for sin lykke, det har
gode scener og dramatisk fart. «Gamlehagen» (1931) virker godt og dra-
matisk fordi handlingen i skuespillet er så sterkt oplevd og gjengitt kraftig
og enkelt. Floden har også utgitt et bind vers og har skrevet en rekke gode
fortellinger og beretninger, hvorav de beste og fineste er fortalt om og
for barn, de har noe vart og inderlig i stemningen: <«Brør og Halvbrør»
(1911), «Frik med Fella» (1917), «Englehatten og andre Fortellinger»
(1919), «Furuberg-Finn» (1927), «Aust pa Kronskogen og andre soger»
(1923), «Finn i Gropa og fleire» (1929), «I Granlia» (1930) og «Skogen
og Vidda» (1931). — Haakon Garaasen (f. 1887) har skrevet fortellinger
og romaner fra Trysil, hvorav den verdifulleste er «Tungsjø-Ætta» (1916).
— Idar Handagard (f. 1874) har utgitt nogen diktsamlinger med klare
og lettfattelige vers, «Livsens Leik» (1908), «Isgang» (1916) og «Vårskog»
(1922). — Adolf Skramstad (f. 1865) er kjent for sine lune Hedemarks-
humoresker. — Olav Sletto (f. 1886) har skrevet en rekke religiøst far-
vede romaner. Hans hovedverk er prosadiktet, det i alle fall stort anlagte
sjeledrama, «Hugsyni Loke» i fire bind «Loke», «Millom Eldar», «Skyming»
og «Domen», som begynte å utkomme i 1915. Blandt hans andre arbeider
er de i prosalyrikk utformede religiøse tankediktninger «Tenaren. Eit
Relief» (1913), «Stefanus. Relief» (1921) og «Signum Christi. Relief»
(1923), romanen «Fatum» (1925), videre verker som «Valet» (1926),
«Primas» (1927), «Trudt» (1928), «Uppetter glasberget» (1929) og «Dyrit»
(1931). Underholdende fortellinger skriver Ragnvald Vaage (f. 1889),
«Isløysing» (1924), «Paa botnen» (1925), «Gutane på Tidneholm» (1927),
«Porsvikfolk» (1930), «Mot stupe» (1933). — Ingvald Forsberg (1886—
1933) viste talent i sine første bøker, «Moglunten» (1919) og «Den store
striden» (1921), men de senere «Nyheim» og «Markus» var svake fortel-
linger. — Betydeligere virker Sjur Bygd (f. 1890), han er en knapp og
sammentrengt beretter med sans for komposisjon. Stilen er påvirket av
Kinck, den er farverik og eier fantasi. Hans Vestlands-skildringer i «Holm-
gang» (1917) og «Valplassen» (1921) og i novellesamlingen «Luftspeglin-
gar» (1925) er sterkt bevegede, humørfylte og brå, og han viker ikke tilbake
for det djervt dramatiske. — En god forteller er Hallvard Sandnes (f. 1893),
han debuterte med «Fjellkongen. Ei soga fra dei ville vidder» (1924) og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
