Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Landsmålslitteraturen - Tarjei Vesaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
fortsatte med en fortelling fra dansketiden «Vardane brenn» (1925), «Nome-
landskyrkja» (1926), «Norigard-Ram”n» (1928) og den sterkeste og djer-
veste skildring han har gitt «Er det ingen dag’e?» (1933), en fortelling
fra Setesdal. — Beretninger fra Telemark, delvis med historisk stoff, gir
Ingeborg Mælandsmo (f. 1898). De første bøker skildrer de siste års kirke-
strid og religiøse motsetninger, kraftig og
personlig i «Malmar i Eld» (1923), sva-
kere i «På Malm» (1925) og helt utgli-
dende i «Waldemar» (1927). «Ola Lens-
mann» (1931) og «Den synske» (1933)
forteller livlig og underholdende om dan-
sketiden, men større kunstnerisk verdi har
hverken tidsskildring eller menneskeskild-
ring. — Årne Espeland (f. 1885) har gitt
friske og humørfylte Sørlands-billeder i
«Svensken» (1924) og «Marténgel» (1925).
— Folkelivsbilleder i den mest rendyrkede
form finner man i Gro Holms (f. 1878)
to bøker fra Hardanger, «Sut» (1932)
og <«Odelsjord» (1933). Her er ingen
idé utover det å gi et nøiaktig virkelig-
hetsbillede, ingen annen tendens enn den
å være sannferdig, ja en kunde si: her er
intet tildiktet, men til gjengjeld er virke-
ligheten i dem sann og vederheftig.
Gro Holm, f. 1878. De gir bondekonens liv i slit og sut,
det er folkelivsbilleder hvor det siste som
var igjen av bondeidyll er røket ut.
Idyllen er derimot igjen i de fortellinger som Sigrun Okkenhaug
(f. 1889) skriver om barn og ungdom, «Born», (1921), «Helga» (1925),
«Ut i verda» (1926), «Tvil» (1929), det er vakker og sympatisk ungdoms-
lesning. — For ungdommen skriver også Haakon Lie (f. 1884) i sine dyre-
bøker, «Ekorngutten» og «Nord i elvelendet» (1933). I dem begge er det
både kunnskap og fantasi. Han har også gitt ut en diktsamling, «Ætter-
hauger» (1929), vers i stil med de gamle eddakvad, et forsøk på å smelte
fortids gudesagn sammen med nutids bondefølelse, ikke uten kraft, men
med for mange og for blomstrende ord.
Med Tarjei Vesaas (f. 1897) får landsmålslitteraturen en ny og meget
betydelig og egenartet dikter. Hans fortellinger ligger langt over de van-
lige folkelivsskildringer, de er sjelelig diktning, ofte på grensen av sym-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
