- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
297

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ny jord (1893) - Slutning - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

291

jo, jeg kan. De skal bare sel Nu først forstår jeg alt, De har sagt
mig det. Kjære, vær ikke sint på mig. Jeg har gjort så meget
galt, men ....

Hun gråt med tørre øine, svælget, sat endog helt på det
ene hjørne av stolen av lutter hjælpeløshet og talte væk. Han
sa nu og da et ord med, nikket, rystet på hodet når hun var
for utrøstelig, og kaldte hende forvirret Aagot, nei, kjære Aagot.
Hun måtte ikke ta alt hvad han hadde sagt til sig, det måtte
hun slet ikke. Jo han hadde tænkt på hende også, det var
sandt; men så hadde han tat feil altså, og Gudskelov for det!
Han hadde nu heller ikke villet gjøre andet end advare hende.
Hun var ung og han var så meget ældre, han forstod jo hvad
hun var utsat for. Men nu skulde hun ikke længer være trist til-
mote for det.

De vedblev å tale. Irgens blev utålmodig og reiste sig, han
strakte armene bakover og gjæspet som for å vise et tegn på
at nu vilde han gå, men kom pludselig til å huske på noget
som han hadde glemt og tok nogen hurtige skridt bort til buf-
feten. Her forlangte han i al stilhet brændt kaffe som han fik
i et kræmmerhus.

Milde gjorde op, han slængte flot og rundelig med penger og
reiste sig han også. Han sa farvel til herrerne ved bordet og
gik. Kort efter sås han å hilse til en dame like utenfor Grands
vinduer, de slog følge ind i en sidegate. Damen hadde en lang
boa som bugtet sig bakefter hende og nu og da la sig henover
Mildes arm. Så forsvandt de.

Og endnu sat Aagot og Coldevin på sin plass.

De må følge mig hjem, sa hun. Bi litt, jeg skal bare ....

Hun vendte sig om til Irgens bord og grep sit overstykke
på stolen. Dermed vilde hun atter avsted.

Går De? sa han og så himmelfalden på hende.

Ja. Huf ja, nei, jeg vil ikke dette mere. Tak for idag.

Hvad er det De ikke vil mere? Skal jeg ikke følge Dem hjem?

Nei. Og jeg vil heller ikke siden, heller ikke imorgen. Nei det
skal være slut. — Hun rakte Irgens hånden og sa likegyldig
tak for idag endnu en gang; hun så hele tiden hen til Colde-
vin og var utålmodig over å bli hæftet.

Husk på hvad De har lovet imorgen, sa han.

ITI

Aagot og Coldevin gik sammen over gaten. Han fortalte
hende ikke at han skulde reise og hun visste det ikke. Den vil-
lige sjæl! Hun var lykkelig over å gå ved siden av Coldevin,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free