- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
110

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Victoria (1898) - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

å bli noget, bli meget, uhørt meget næsten. De aner ikke hvad
jeg kunde bli til; jeg grubler over det iblandt og vet at jeg er
aldeles fuld av ugjorte gjærninger. Mangen gang strømmer det
ut av mig, om natten går jeg og gynger op og ned på gulvet
i mit værelse fordi jeg er fuld av syner. Det ligger en mand i
værelset ved siden av, han får ikke sove, han banker i væggen.
Når morgningen gryr kommer han ind til mig og er rasende.
Det gjør ikke noget, jeg bryr mig ikke om ham; for da har jeg
tænkt så længe på Dem at jeg synes De er hos mig. Jeg går
til vinduet og synger, det begynder å bli litt lyst, poplerne rasler
utenfor. Godnat! sier jeg imot dagen. Det er til Dem. Nu
sover hun, tænker jeg, godnat, Gud velsigne hende! Så lægger
jeg mig. Således går det kvæld efter kvæld. Men aldrig har jeg
trodd at De var så deilig som De er. Nu vil jeg huske Dem
således når De reiser; således som De er nu. Jeg vil huske Dem
så tydelig ....

Kommer De ikke hjem?

Nei. Jeg er ikke færdig. Jo jeg kommer. Jeg reiser nu. Jeg er
ikke færdig, men alverdens ting vil jeg gjøre. Driver De stund-
om i haven derhjemme nu? Går De nogensinde ut en aften?
Jeg kunde se Dem, jeg kunde få hilse på Dem kanske, det er
ikke for noget andet. Men hvis De er litt glad i mig, hvis
De tåler mig, utstår mig, så si .... Gjør mig den glæde ....
Vet De, det er en palme som blomstrer bare en gang i sit liv
og den blir dog sytti år, talipotpalmen. Men den blomstrer
bare en gang. Nu blomstrer jeg. Jo jeg skaffer mig penger og
reiser hjem. Jeg sælger det jeg har skrevet; jeg skriver nemlig på
en stor bok og den sælger jeg nu, straks imorgen, alt hvad
jeg har færdig. Jeg får en hel del for det. Vilde De da at jeg
skulde komme hjem?

a.
Tak, tak! Tilgiv mig hvis jeg håper formeget, tror formeget,
det er så deilig å tro usædvanlig meget. Dette er den lykke-
ligste dag jeg har levet ....

Han tok hatten av og la den ved siden av sig.

Victoria så sig om, det kom en dame nedover gaten og høiere
oppe en kone med en kurv. Victoria blev urolig, hun tok efter
sit ur.

Må De gå nu? spurte han. Si noget før De går, lat mig få

høre Deres .... Jeg elsker Dem og sier det nu. Det vil da av-
hænge av Deres svar om jeg .... De råder så aldeles over mig.
Hvad svarer De?

Pause.

Han sænker hodet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free