- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
111

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Victoria (1898) - III - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LG

Nei si det ikke! bad han.

Ikke her, svarte hun. Jeg skal gjøre det dernede.

De gik.

Man sier at De skal gifte Dem med småpiken, piken, hende
som De reddet; hvad heter hun?

Med Camilla, mener De?

Camilla Seier. Man sier at De skal gifte Dem med hende.

Jaså. Hvorfor spør De om det? Hun er ikke voksen. Jeg har
været i hendes hjem, det er så stort og rikt, et slot som Deres
eget; jeg har været der mange ganger. Nei hun er ikke voksen.

Hun er femten år. Jeg har truffet hende, vi har været sammen.
Jeg blev meget indtat i hende. Hvor hun er nydelig!

Jeg skal ikke gifte mig med hende, sa han.

Nå ikke det.

Han så på hende. En rykning gik over hans ansigt.

Men hvorfor sier De dette nu? Vil De henlede min opmærk-
somhet på en anden?

Hun gik avsted med hurtige skridt og svarte ikke. De be-
fandt sig utenfor kammerherrens. Hun tok hans hånd og trak
ham med ind i porten, opover trappen.

Jeg skal ikke ind, sa han halvt forundret.

Hun trykket på klokken, hun vendte sig mot ham og hendes
bryst bølget.

Jeg elsker Dem, sa hun. Forstår De det? Det er Dem jeg
elsker.

Pludselig trak hun ham hastig nedover trappen igjen, tre,
fire trin, slog sine armer om ham og kysset ham. Hun skalv
imot ham.

Det er Dem jeg elsker, sa hun.

Entrédøren åpnedes ovenpå. Hun rev sig løs og ilet opover
trappen.

IV

Det lier imot morgen, dagen gryr, en blålig, skjælvende sep-
tembermorgen.

Det suser mildt i poplerne i haven. Et vindu går op, en mand
læner sig ut av det og nynner. Han har ingen frak på, han
ser ut i verden som en upåklædt galning som inat har drukket
sig drukken i lykke.

Han vender sig pludselig bort fra vinduet og ser mot sin dør;
nogen har banket på hos ham. Han roper: Kom! En mand
træder ind.

Godmorgen! sier han imot den indtrædende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free