- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
112

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Victoria (1898) - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

112

Det er en ældre mand, han er blek og rasende og han bærer
en lampe med sig fordi det endnu ikke er ganske lyst.

Jeg vil endnu en gang henstille til Dem, hr. Møller, hr.
Johannes Møller, om De synes at dette er rimelig, stammer man-
den forbitret.

Nei, svarer Johannes, De har ret. Jeg har skrevet noget, det
faldt mig så villig ind, se, alt dette har jeg skrevet, jeg har
været heldig inat. Men nu er jeg færdig. Jeg åpnet vinduet
og sang litt.

De brølte, sier manden. Det er den høieste sang jeg har hørt,
forstår De. Og endnu er det midt på natten.

Johannes griper i sine papirer på bordet, tar en håndfuld
store og små ark.

Se her! roper han. Jeg sier Dem, det har aldrig gåt så godt
for mig. Det var som et langt lyn. Jeg har engang set et lyn
som fulgte en telegraftråd, Gud hjælpe Dem, det så ut som et
laken av ild. Slik har det strømmet hos mig inat. Hvad skal
jeg gjøre? Jeg tror ikke De vil ha noget imot mig mere når
De hører hvorledes det hænger sammen. Jeg sat her og skrev,
hører De, jeg rørte mig ikke; jeg husket på Dem og var stille.
Så kommer det øieblik da jeg ikke husker det længer, mit bryst
vilde sprænges, kanske reiste jeg mig da, kanske reiste jeg mig
også en gang til i nattens løp og gik nogen ganger rundt på
gulvet. Jeg var så glad.

Jeg hørte Dem ikke så meget inat, sier manden. Men det er
aldeles utilgivelig av Dem å åpne vinduet nu på denne tid
av døgnet og skråle slik.

Javel. Jo, det er utilgivelig. Men nu har jeg forklaret Dem
det. Jeg har hat en nat ’uten make, skal De vite. Igår oplevet
Jeg noget. Jeg går på gaten og møter min lykke, å hør mig,
møter min stjærne og min lykke. Vet De og så kysser hun
mig. Hendes mund var så rød og jeg elsker hende, hun kysser
mig og beruser mig. Har De nogensinde skjælvet så stærkt i
munden at De ikke kunde tale? Jeg kunde ikke tale, mit hjærte
rystet min hele krop. Jeg løp hjem og faldt i søvn; jeg sat her
på stolen og sov. Da det blev aften våknet jeg. Min sjæl
gynget op og ned i mig av stemning og jeg begyndte å skrive.
Hvad jeg skrev? Her er det! Jeg var behersket av en sælsom
og herlig tankegang, himlene åpnedes, det var likesom en varm
sommerdag for min sjæl, jeg fik vin av en engel, jeg drak den;
det var berusende vin, jeg drak den av en granatskål. Hørte
jeg om klokken slog? Så jeg at lampen brændte ut? Gud give
De forstod det! Jeg gjennemlevet det hele påny en gang til,
jeg gik igjen med min elskede på gaten og alle vendte sig efter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free